Ved vårt Norgesbesøk i høst, ble vi utrolig oppmuntret av å oppleve bønnesvar for arbeidet i Mambasa via engasjement fra dere der hjemme i nord. Fra vest til øst var ord om døveskolen og barna i Mambasa noe av hva som virkelig vekket misjonshjerte på møtene og i samtaler. Ikke minst fikk vi gleden av å være med på åpningskonserten i Mjøndalen 07.oktober for CDen Korset – Vårt eneste håp.

En mann ved navn Josef Haugen har gjennom flere år skrevet ned sine tanker om Gud og livet. Tekstene er etterhvert blitt til 3 diktsamlinger som er rike i følelser -fra humor og latter, til alvor og ettertanke. Da en talentfull musikker (som, til hans store glede og velsignelse, også er min far) med navn Magne Bregård ble spurt om å sette melodi til noen av disse diktene, var han ikke sen med å si ja. Samarbeidet har resultert i en dobbel CD ved navn Korset – vårt eneste håp, hvor Josef leser noen av sine dikt, og Anne og Magne Bregård synger og spiller fra Josefs tekster.

Utgiftene for prosjektet er blitt generøst dekket og 100% av inntektene for CD salget, samt salg av diktbøkene, går derfor direkte til barna våre i Mambasa. Vi håper ved det at vi en dag skal ha god nok økonomi til å få opp ett skikkelig skolebygg i varig materiale. CDen og musikkprosjektet har fått mye bra tilbakemeldinger siden åpningskonserten i oktober, så for dere som enda ikke har fått med dere en opplevelse herifra; Dere har noe godt i vente.

Det er Magne Bregård som styrer med CD salget (og evt salg av diktsamlingene), og jeg vil tro han er villig til å sende i posten dersom du skulle bo langt borte fra Anne og Magne sitt hjem i Svelvik. Kanskje dette hadde vært en ide til julegave for de som har alt?

Dersom du er interessert, kan du ta direkte kontakt med min far, eller evt kontakte meg så skal jeg “sette deg over”. Jeg vil også tro at mine foreldre ville være mer en villige til å snu seg rundt over nyåret dersom det skulle være ønsker om konserter rundt om i de Norske byer og bygder.

I forrige skriv introduserte jeg dere for landsbyen Komanda og kirken vår Carmel. Nå har vi endelig fått oss tomt! Kai Roger Tøtlandsmo og Sion, Osterøy var med å gjøre dette kjøpet mulig. Tenk så heldig derfor det var, at bare få dager etter papirene ble signert, så skulle nettopp Annbjørg og Jon Herland fra Ostrøy komme til oss i Ituri.

Annbjørg og Jon kikker på tomta (25x40m) i Komanda. De kristne er allerede i gang med å fjerne ugress fra tomta, og å klargjøre tomta til bygging av pastorbolig og kirke.

Som lærere og misjonærer hadde gjestene våre et stort ønske om å få se arbeidet i Mambasa; få møte de kristne i CELPA Jerusalem og elevene på døveskolen. Det ble en utrolig innholdsrik misjonstur med masse lek, latter og gode samtaler over ??-antall kaffikopper. Jeg har en følelse av at selv om dagene ble få, så vil båndene som ble knyttet være vennskap som vil vare i årene som ligger forann.

Med pengegaver til kirkebygg i Mambasa fra Salem Sauda, overførte vi i januar støtte til å sette inn vinduer og dører i jordkirken etter at de kristne selv hadde lagt jordveggene. På søndagens Gudstjeneste la vi merke til at stoler ble hentet inn til kirken fra de ulike hjemmene rundt omkring. Også flere av de besøkende under Gudstjenesten fikk ståplass i mangel på nok benker og stoler. I etterkant har vi derfor også sendt ut støtte til å bygge 10 nye kirkebenker

141 mennesker var samlet til Gudstjenesten, hvor blandt annet Jon hilste menigheten, og delte ord og sang til oppmuntring

Det var utrolig koselig å møte igjen med hjertebarna våre på døveskolen. Vi fikk ett godt innblikk i skolehverdagen, med både dens gleder og utfordringer. Elevene uttalte sine ønsker og behov for utvikling av skoleprogrammet, og avsluttet med en lovsang til Gud. Annbjørg og Jon gjorde stor hitt med ord til styrke og oppmuntring, samt gaver i form av fotball, hoppetau og kritt.

Kjære Annbjørg og Jon: Takk for noen utrolig fine og styrkende dager sammen, og for at dere valgte å bruke noe av tiden deres i Afrika på å besøke nettopp oss. Vi savner dere her i Ituri, og håper det ikke blir så veldig lenge til vi sees igjen. Gud velsigne dere!

Når man beveger seg over i ett nytt år så har vi vell alle en tendens til å ville feire med de menneskene som ligger oss nærmest hjertet, og turen vår i år gikk til våre døve barn i Mambasa. Mambasa er et område med utrolig mange døve barn og unge -og mange som kommer hit undrer seg over hva dette kommer av. Ingen lokale rapporter nevner noe om det, og det er ukjent om dette noen gang er blitt forsket på. Våre arbeidere har gjort undersøkelser som viser at det gjelder en gruppe på over 200barn og unge i Mambasa territoriet. Dette er barn som ikke har noen til å kjempe for seg og sine rettigheter,- som hver dag møter utfordringer av ett absolutt mindreverd i familie og nabolag.

Hjertebarna samlet til nyttårsfest sammen med misjonærene og lokale CELPA ledere.

Barna selv forteller fra hverdagen sin om hvordan de må kjempe for å få mat hjemme, om hvordan de alltid blir satt i siste rekke både når det gjelder fritid, skoletid, seng og klær. Alltid i siste rekke i en lang søskenflokk hvor mor og far ofte sliter med å få endene til å møtes.

CELPA Mambasa har ildsjeler som brenner for å hjelpe nettopp disse barna -og med Guds hjelp gi de et håp om en bedre morgendag gjennom å lære dem hvem Gud er, lese og skrive, kommunikasjon gjennom tegnspråk og mattematikk. 4 lærere jobber non-profit 6 dager i uka, og setter til stadighet disse barna over sine egne behov for materielle goder. De drømmer om å en dag få ha ett eget skolebygg, men samles i dag i et lånt lokale for skoleundervisningen. Etterhvert som CELPAs jordkirke får vinduer og dører på plass, så vil de kunne flytte inn der inntil videre. I og med at barna sjeldent får “fritid” fra hjemmet til å gå på skolen har vi pr.dags dato kun 32 elever i alderen 4-22år, tross det store antallet døve i området. Tegnspråk blir også tilbudt på Gudstjenestene og på søndagsskolen, og rundt 15 av barna er trofast med på kirkens samlinger.

Vi i misjonen har noen ganger vurdert å gi disse barna hjelp gjennom å gi de klær og madrasser,  men har kastet tanken fra oss da barna mest sannsynlig vil bli tvunget av mor og far til å gi gaven sin videre til sine “friske og mer verdifulle” søsken. Vi har derfor komt frem til at den beste måten å velsigne de på er å støtte opp om skolearbeidet når vi har mulighet. I februar 2015 fikk vi inn en pengegave fra Barizi band etter et møte i Filadelfia Drammen, og i desember kom det inn mld fra søstermisjonen i Filadelfia Drammen om en pengegave til barna våre i Ituri. Dette gav oss muligheten vi ønsket for å gi disse barna en god start på ett nytt år. 4 store tavler ble kjøpt inn til skolen, samt kritt, skrivebøker, penner, linjaler, swahili skolebibel m.m. Vi inviterte barna til en skikkelig fest med brus og kjøtt, og kunne gledelig gi lærerne en liten oppmuntring som takk for insatsen de gjør i disse barnas liv.

Elevene i matkø for festmåltid

Utdeling av div.skolemateriale

Misjonærene Ingrid og Lars Gustav sørger for latter og underholdning med en livlig fremførelse av “Når det stormer”

Lokale myndigheter har gitt døveskolen som de drømmer om engang å få bygge eget lokale på. Tomta ligger et lite stykke utenfor sentrum, men har god beliggenhet ved hovedveien.

Tusen takk til Søstermisjonen i Filadelfia Drammen, og Barizi band for gaven dere gav som gjorde denne festen og gavene mulig.