Tidligere denne måneden var vi så heldige å få delta på et møte med sikkerhetsministeren i Ituri og flere av talsmennene for flyktningene i Bunia. Etter en lengre kontroll-tur i det krigsherjede området, kunne myndighetene nå erklære at det er trygt for lokalbefolkningen å reise tilbake til landsbyene sine. Vi ble utrolig oppmuntret over å vitne til modige talsmenn blant ofrene, som stod opp og stilte kritiske og ærlige spørsmål til myndighetene i forhold til deres praksis for å verne om lokalbefolkningen i Djugu-territoriet hvor det de siste månedene har forekommet enormt brutale overgrep i flere av landsbyene. Talsmennene var åpne og konkrete i deres begrunnelser for manglende tillit.

Selv om myndighetene nå erklærer trygg retur for alle interne flyktningene, ser vi enda utrolig store behov for nødhjelp. IDP-leirene og de “1000 hjem” i Bunia er overbelastet, og mange flyktninger vil trenge tid til å psykisk å være klar for en retur. Når lokalbefolkningen i Djugu litt etter litt begynner å vende tilbake, kommer det også opp store behov for støtte til gjenoppbygging av landsbyene. Flere skoler, sykestuer og hjem er brent ned, samt at de fleste familiene er robbet for alt de eide. Menneskene har mistet sine båter og fiske-nett samt redskaper til å dyrke jorda med, og med det har de også mistet sitt levebrød.

Som et resultat av en utrolig innsats fra Norge gjennom påskehøytiden, kunne vi i etterkant av møtet gjøre innkjøp av nødhjelp til den største flyktningleiren i Bunia. Statistikk fra 22.mars sier at det i denne leiren bor 10.032 flyktninger (6688 barn), fordelt på 2079 små telt som er satt opp av pinner og presenninger. Vi lesset bilen med flere kanner med matolje, kartonger med såpe og Bibler, og sekker med bønner, ris, maismel og salt. De lokale kristne i kirkene våre rundt om i Bunia samlet inn sekker med masse fine klær som vi også fikk med oss. Da vi ankom flyktningleiren fant vi et lager hvor bare få sekker med ris var igjen, og flere av arbeiderne var bekymret for hvordan de skulle klare å mate alle menneskene de neste par dagene. Vi ble derfor møtt med stor takknemlighet og glede i det vi kjørte inn ved administrasjonskontoret med nødhjelpen.Tusen takk for at dere gjør det mulig for oss å rekke ut en hånd til de som trenger det i denne vanskelige tiden i Ituri.

Må Jesu kjærlighet bli synliggjort blant menneskene rundt oss gjennom vårt liv og virke, og må Gud få ære i ett og alt!